Tomater

Tomaten kommer opprinnelig fra Sør Amerika. Derfra ble den importert til Mexico, hvor den ble dyrket og spist av mesoamerikanske kulturer. Tomaten kom på 1500 tallet til Europa fra de spanske koloniene sammen med mange andre «nye» planter som mais, poteter og tobakk.. Det er kjent at planten ble dyrket i Middelhavsområdet etter 1540. Den er i dag spredd over hele verden.

Tomatplanten er ettårig og blir opptil 12 meter lang i dagens veksthus for produksjon av tomat, med en hårete grønn stengel. Tomatplanten har en karakteristisk sterk lukt, og alt unntatt bærene er giftig. Man deler den inn i to hovedtyper; Vanlig tomat har kraftig lengdevekst med mange sideskudd, og en stand med blomster for hvert tredje ledd på stengelen. Planten må bindes opp. Busktomaten har svakere lengdevekst og greier seg uten oppbinding fordi stengelen avsluttes naturlig med en blomsterklase. På denne arten sitter blomsterklasene tett, adskilt med ett eller to ledd. Tomatfrukten er et saftig grønt bær som blir rødt eller gult når det er modent. Det finnes mange forskjellige sorter av tomaten, for eksempel cherrytomater (kirsebærtomater) og bifftomater. Tomatens popularitet har medført omfattende eksperimentering med nye sorter. Planten er varmekrevende og trenger mye næring og sterkt lys for å trives. Her til lands kan den dyrkes på friland, men dette er et sjansespill fordi planten krever stabile forhold for å utvikles maksimalt. Problemet løses best ved å la tomatene vokse beskyttet under glass eller i drivhus. I Norge foregår det en omfattende kommersiell dyrking av tomater, men fremdeles importeres det mer enn det landet produserer selv (ifølge SSB).

Dyrkingen i Norge foregår i all hovedsak i drivhus hvor bruken av sprøytemidler er minimal. I drivhus har man hatt problemer med for dårlig bestøvning. Dette gir ujevne tomater og redusert avling. Derfor har man benyttet manuell bestøvning ved hjelp av luftblåsere og vibratorer som får pollenet til å løsne. I de senere år har man i brukt humler til å bestøve tomatplantene. Dette har gitt større og jevnt runde tomater, samt større avlinger. Man har også prøvd med honningbier, men de har en tendens til å trekke på andre planter enn tomatplantene via luftelukene.

Tomaten, som kan være utsatt for skadedyr, beskyttes her av rovmidd som ikke rører frukten, men isteden tar de parasittene som tiltrekkes av den.

Fruktens størrelse, saftighet og gode smak har gitt den innpass i de fleste av verdens matkulturer. Tomaten er anvendelig i en rekke retter, og er lett å tilberede. Den kan spises rå eller foredlet enten gjennom steking eller koking. Det er en utbredt oppfatning hos forbrukere at høstede tomater skal oppbevares i kjøleskap. Man bør da være klar over at ved temperaturer under 12,5⁰C stopper modningsprosessen, hvilket betyr at umodne tomater som legges kaldt ikke utvikler optimal smak. Fordi tomaten fortsetter å modnes også etter at den er blitt rød (eller gul), bør den av kvalitetshensyn alltid oppbevares i romtemperatur.

Frukten har et høyt innhold av vitamin A og vitamin C. Den har et vanninnhold på over 90 %. Forskning har avdekket at tomater er en viktig kilde til antioksidanter

Selve tomatplanten er giftig, men er ifølge tradisjonen effektiv mot fluer som skyr lukten av planten.

Tomat har et stort bruksområde og kan tilberedes på mange forskjellige måter. Tomat kan spises naturell, kokt, smørdampet, stekt eller gratinert. God i salater eller som tilbehør. Grønne tomater er godt egnet til sylting.

”Tomatene skal være fullmodne når dei etes, så vær så snill å ikkje legg dei i kjøleskapet, da forsvinner halvparten av smaken” - sier tomatbonde fra Finnøy.

Varianter av produktet

  • Kumato, Svart tomat

  • Tigertomat

  • Bifftomat

  • Cherrytomat

  • Coctailtomat

  • Plommetomat

  • Teardroptomat, Daddeltomat

  • Gul tomat

  • Vanlig tomat

  • Grønn tomat