Solbakken Andelsgard

Hagetimian- Thymus vulgaris, Vanlig timian, kryddertimian, suppetimian, ekte timian.
Timian er en gruppe aromatiske krydderurte-arter som kan bli opptil 40 cm høye. Den er hjemmehørende iEuropa, nord-Afrika og Asia 
Vanlig timian er et meget utbredt kjøkkenkrydder. Sitrontimian er også et populært krydder.

Derimot er Thymus pseudolanuginosus og Thymus serpyllum uegnet som krydder, men er populære hagevekster.
Timian benyttes gjerne til smakssetting av kjøtt, supper og stuinger. I det franske kjøkken er det en viktig bestanddel i en bouquet garni og iHerbes de Provence. Den benyttes også utstrakt i det vestindiske kjøkken. I Jordan inneholder krydderblandingen zahtar timian.
Timian er en av de store klassiske urtene, og den er like selvfølgelig på pizza som til pasta.
I det sør-europeiske kjøkkenet er timian brukt i årtusener. Den er en dekorativ urt med masse små, nesten runde, dypgrønne blader. Den har en kraftig og krydret sitronaktig smak og kan minne om oregano. 

Timian passer til nær sagt alle retter, både kjøtt og fisk - og er fabelaktig til lam. Den brukes svært mye i retter med tomater og smaker nydelig i ertesuppe og løksuppe. I motsetning til mange andre urter, tåler den godt å koke lenge. Prøv også et dryss med finhakket timian på sjampinjong- eller skogssoppsuppe. Deilig! På grunn av den litt sitronaktige smaken, er det et godt tips å ha et par lange stilker med timian (eller sitrontimian) i en karaffel med vann. Veldig dekorativt, og det gir en frisk og deilig smak på vannet. 

Bruk rikelig med timian! Til en rett kan du ofte bruke halve eller til og med hele planten. Ikke la deg binde av tradisjonell bruk, for friske urter er like anvendelige som salt og pepper. 

Urter skal se friske og spenstige ut når du plukker dem. Timian skal ha masse små, nesten runde, dypgrønne blader og et litt buskeaktig preg. 

Kilde: Bama

Thymus serpyllum er i 2005-utgaven av Norsk flora kalt småtimian. I det meste av norskspråklig litteratur om urter brukes imidlertid navnet kryptimian på denne arten. Av småtimian / kryptimian finnes det to underarter som er viltvoksende i Norge. Den ene kalles smaltimian (Thymus serpyllum ssp. serpyllum) og finnes i Norge utbredt i Oslofjordområdet og på Sørlandet. Denne underarten er trolig opprinnelig forvillet fra hager. Den andre er tanatimian (Thymus serpyllum ssp. tanaensis) som finnes i Finnmark, Nord-Finland og Nord-Russland. Lodnetimian (Thymus serpyllum ssp. arcticus var. pseudolanuginosus) er en lodden variant av småtimian / kryptimian som dyrkes som hageplante. Det finnes også foredlete former av småtimian / kryptimian som har fått egne sortsnavn, og noen av disse er vist på denne siden. Arten norsk timian (Thymus praecox ssp. arcticus) har tilsvarende egenskaper som småtimian / kryptimian og kan brukes i stedet for denne, noe som bl.a. blir gjort på Island hvor norsk timian er vanlig. Også arten bakketimian (Thymus pulegioides) kan brukes på samme måte som småtimian / kryptimian.
Kilde: urtekildensplanteleksikon.

Kryptimian er en liten, flerårig halvbusk som kan bli ca. 10 cm høy, og som har mange krypende skudd slik at en plante med tiden kan dekke et stort område. Stengelen er rund og har hår helt rundt. Dette skiller arten fra norsk timian (Thymus praecox spp. arcticus) som også har rund stengel, men med hår i to rekker på stengelen. Bladene er små, eggerunde eller tungformete. De rosa blomstene sitter i tette aks eller hoder. Hele planten har en aromatisk duft og smak.