Solbakken Andelsgard

Rabarbra, rheum rhabarbarum
Alt du bør vite om den:
Om du ikke har rabarbra i hagen, er den lett å få tak i fra grønnsaksdisken. Dette bør du vite om råvaren før du bruker den.

Rabarbra er en usedvanlig takknemlig plante å dyrke. Har du først fått den til å vokse, så kommer den igjen - som et sikkert vårtegn år etter år.
I Sør-Norge dukker de første spede skuddene opp i begynnelsen av mai, lengre nord i landet må du vente noen uker ekstra. Men den som venter på noe godt venter jo ikke forgjeves.
De aller tidligste skuddene er møre, sprø og ikke mer syrlige enn at alt du trenger er en kopp med sukker å dyppe dem i før de settes til livs.Utover i sesongen blir stilkene litt mindre møre og derfor mer egnet som ingrediens i varmebehandlete retter. Et godt råd kan også være å kutte ned de gamle og trevlete stilkene rundt sankthans. Etter noen uker kommer det nye, friske skudd.
Det latinske navnet er rheum rhabarbarum og planten kommer opprinnelig fra Asia. Den har blitt dyrket i Kina i over 5000 år, mens den første henvisning til rabarbradyrking i Norge stammer fra 1771.
I Victoria-tidens England var rabarbraen kjent under navnet "pie plant" og ikke overraskende finnes det utall oppskrifter på rabarbrapai i kokeboklitteraturen.
Her hjemme foretrakk nok bestemor og oldemor rabarbrasuppe og rabarbragrøt, og det er en tradisjon vi godt kan plukke frem igjen.
Men en liten oppfriskning av forgangne tiders oppskrifter kan være på sin plass: Litt mindre potetmel, litt mindre sukker og sist men ikke minst, kortere koketid. Rabarbra trenger bare et raskt oppkok.
Også i saltmat
Rabarbraen behøver slett ikke bære retten alene, den smaker vidunderlig i selskap med for eksempel jordbær og mynte. Den er også som skapt til å kose seg i selskap med viner laget på muscat- eller moscato-druen.
Den blomstrete, parfymerte og søte vinen har også en friskhet som fletter seg inn i smaksbildet som om den var skapt for formålet.

Rabarbra gjør seg jo godt som en avslutning på en sommerlig lunsjmeny, og da gjør det jo ikke noe at de perlende eller musserende moscato-vinene fra Italia har et svært lavt alkoholinnhold, gjerne rundt fem prosent.
De fleste forbinder vel rabarbra med desserter og kaker, men det er ingenting i veien for å bruke denne grønnsaken i middagsretter, snarere tvert imot.
Unngå bladene
I USA anser man rå rabarbra som skadelig, men det gjør vi ikke i Europa. Grunnen til at amerikanerne unngår ukokt rabarbra er at planten inneholder skadelig oksalsyre. Men det er ingen grunn til panikk, oksalsyreinnholdet i rabarbrastilker er svært lavt og nesten all den friske syrligheten kommer fra ganske så harmløs eplesyre.
Når det gjelder bladene er saken en ganske annen. Her er oksalsyreinnholdet langt høyere, i tillegg inneholder bladene et ukjent toksin Under første verdenskrig anbefalte britiske myndigheter folk å spe på dietten med rabarbrablader, noe som førte til et ikke ubetydelig antall forgiftninger.
Her hjelper det heller ikke varmebehandling, med andre ord: spis og nyt stilken, rå, syltet, kokt eller i pai, salt eller søt, men ligg unna bladene i alle former.

Rabarbrasorter:
Victoria
Gir stort utbytte med lange og middels tykke stilker som hovedsakelig er grønne. Har lett for å danne blomsterstengler. Har typisk utbredt vekst. Stilkene har lavt innhold av oksalsyre og middels innhold av eplesyre. Egner seg best til saftproduksjon. Sortene er tatt opp på EU’s offisielle liste over grønnsaksorter.
Spangsberg
Gir stort utbytte av middels lange og middels tykke stilker som er mellomrøde på farge. Danner få blomsterstengler. Har utbredt til opprett vekst. Har middels innhold av både oksal- og eplesyre. Omtales i Sverige som en sort med god ”rabarbrasmak”.

Early sunrise
Gir stor avling med lange og tykke stilker med middels sterk rød farge. Har en tendens til å danne mange blomsterstengler. Vokser med opprett vekst. Har middels innhold av oksalsyre og litt under middels innhold av eplesyre.
Elmsblitz
Gir stor avling av middels lange stilker som er både røde og grønne. Viser tendenser til å danne blomsterstilker. Veksten er utbredt til opprett. Sorten har lavt innhold av oksalsyre og litt over middels innhold av eplesyre. Den kan høstes langt ut i sesongen uten å bli trena. Sorten egner seg for dyrking i privathager, men har større krav til næring enn andre sorter.
Elmsfeuer
Gir relativt lav avling med middels store stilker med sterk rød farge. Har litt tendens til blomstring og meget opprett vekst. Sorten har mer enn middels høyt innhold av oksalsyre og middels høyt innhold av eplesyre. Egner seg godt til blandingsmarmelade med andre frukter på bakgrunn av den gode fargen.
Rosenhagen
Gir middels høy avling med middels lange og middels tykke stilker som hovedsakelig er rødfarget. Stor tilbøyelighet til å danne blomster. Har utbredt til opprett vekst. Har lavt innhold av oksalsyre og middels til høyt innhold av eplesyre.
Marshalls Early Red
Gir relativt liten avling med korte og tynne stilker som er sterkt røde på farge. Sorten danner kun få blomsterstengler. Har karakteristisk utbredt vekstform. Innholdet av oksalsyre og eplesyre er over middels. Egner seg godt til blandingsmarmelade med andre frukter på bakgrunn av den gode fargen.